klokken 16:30 den 14.august kom det et høyt jubelbrøl fra meg. Etter et par ukers intens ringing til friluftssenteret i Buksnes, hadde jeg endelig, for første gang, sikret meg begge kortene i Teinvannet den 21.august. Faren min skulle ha det andre kortet.
Forventningen var stor da vi trasket mot vannet som egentlig ligner på en stor tjønn. Nesten hele vannet er omringet av siv og utpå sommeren er nesten halvparten av vannet vokst igjen. Gjennom sesongen kommer det masse laks og sjøørret fra sjøen og opp den korte elva som munner ut av Teinvannet. Derfor kan det ofte ligne på en landbasert mære. Laksen hopper i hytt og pine og sjøørreten gjør sitt beste for å matche laksen med høye dirrende sprang.
Nå skal det være sagt at sommeren har vært meget tørr her nord og det har resultert i liten oppgang av fisk. En rask prat med forrige døgnets fiskere la ikke demper på forventningene. 2 lakser og 5 sjøørreter viste at det var muligheter.
Forventningene ble allikevel litt dempet etter en liten rast ved vannkanten før fisket begynte. Det viste seg at det var mye brun laks i vannet og slik fisk er jeg ikke interessert i å få. Dette ble bildet resten av fisketuren også. En eneste blank laks så vi på morgenen i innløpet ved fiskeplassen.
Det hele endte med stor skuff, selv om det var gode fiskeforhold. Alt fiskeutstyr fikk sin prøvelse, men det ble ingen fangst foruten en 50 grams sjøørret hver (som selvfølgelig ble sluppet ut igjen).
Var det noe positivt som kom ut av denne turen, må det være at man har lært fiskeplassen å kjenne. Til neste år kommer jeg sterkt tilbake. Da skal ringe fra første dag av sesongen. Får jeg kort, må det bare bli laksekalas :)
"The promising land" - Teinvannet i Buksnes.
Bilde tatt i August 2002
28.08.2002