Hann: Stegg
Hunn: Høne
Stegg er større enn Høne.
Kjennetegn:
Ca. 40 cm. 450-700 gram. Hønsefugl som er noe større enn en due. Bena er fjærkledde ut til klørne.
Nebbet er kort, men ganske kraftig. Begge kjønn har i paringstiden en halvmåneformetrød kam over øyet. Den er størst hos
hannen svulmer opp om våren. Sommer- og vinterdrakt er svært forskjellige.
I sommerdrakt er den utfargede hannen mørk rødbrun med svarte tverrbånd på hode, hals og forbryst. Undersiden, bena,
bakryggen og vingene er hvite.
I sommerdrakt er den utfargede hunnen utpreget kamuflasjefarget med rustgul bunnfarge og uregelmessige, smale eller
bredere svarte tverrbånd og flekker. Vingene er hvite og buken rustgul til hvit.
I vinterdrakt er de utfargede fuglene snøhvite bortsett fra halen, som delvis er svart.
En egen høstdrakt finnes også med mørkere, varmt rødbrune farger og etter hvert islett av hvite fjær. Ellers
flere overgangsdrakter.
Ungfuglen ligner hunnen i sommerdrakt, men kan første høst og vinter skilles fra de voksne på
håndsvingfjærenes pigmentering. Hvis 2. håndsvingfjær har mer pigment (btune flekker) enn tredje, er
det en ungfugl.
Eggene er rustgule eller grågule med svarte og rødbrune prikker og skjolder som av og til dekker
bunnfargen nesten helt.
Låt:
Den oppflygende fuglen utstøter et kraftig "errrr-rakk-akk-akk-akk" som kan minne om et kort
latterutbrudd. Under paringsspillet om våren høres forskjellige kraftige lyder. Mest typisk er
langtrukken, grov strupelyd, "kavaor-kavaor-kavaor". Hunnen svarer med et bløtt, nasalt "nja-nja".
Utbredelse:
Vidt utbredt i barskog på den nordlige halvkule bortsett fra Island og Grønland. Lirypa hekker over det
meste av Norge, unntatt i kyststrøk i de sørligste landsdeler. Finnes i fjelltrakter i hele landet,
særlig bjørkeregionen, og langs kysten fra Rogaland og nordover hekker den også på de store øyene.
Fra Smøla er det beskrevet en egen underart (smølarype). Hvorvidt denne underarten er holdbar er uklart.
I Tromsø og andre nordnorske byer kan lirypa hekke helt inne i villahagene. I sommerhalvåret er den
meget stasjonær, men streifer en del om i vinterhalvåret over distanser på opptil 100 km.
Tilholdssted:
Bjørkeskog og barskog med bjørk og åpen barskog med myrer, og overalt i tilknytning til fuktige områder
med frodig undervegetasjon. Går også opp i vier- og dvergbjørkkratt på fjellet.
Levevis:
Ferdes nesten bare på bakken, der den også finner føden, som om sommeren består av grønne skudd og knopper,
tranebær og andre bær, og i en viss utstrekning insekter. Om vinteren spiser den knopper og rakler av bjørk
av bjørk og vier.
Forplantning:
Er i likhet med jerpa monogam. Reiret, som ligger mer eller mindre skjult i vegetasjonen, er bare en
fordypning som hunnen skraper ut i bakken og f๔rer med strå, visne blad og kvister. Fra siste halvdel
av mai til begynnelsen av juni legges 4-13, oftest 8-11 egg som ruges av hunnen i ca. 21 døgn mens hannen
holder vakt i nærheten. Senere følger hannen hunnen og kyllingene på en viss avstand. Ungene er flygedyktige
etter snaut 2 uker, men familien holder fremdeles sammen. Når vinteren er i anmarsj samler flere familier seg
til flokker.
Informasjonen er hentet fra "Fugler fra skog, kratt og hage" skrevet av Henning Anthon. Norsk utgave ved Gunnar Lid. Aschehoug Forlag 1980.
14.04.2001