Full klaff i Lovika

Den 10. og 11. oktober jaktet jeg i Lovika. Begge dagene ble brukt til å jakte ovenfor tregrensen. Denne gangen var jeg også første dagen oppå Stormyrsheia (670 m.o.h) og på Storrapa (ca 800 m.o.h) dagen etterpå. Her var det blitt snø fra ca. 500 meter og oppover. Da jeg gikk innover grusveien langs fjellfoten, oppdaget jeg ca. 15 rein på øversiden av veien. Disse sprang ned til veien bortenfor meg, og fulgte den innover i min masjretning et stykke. 5 rein møtte jeg også da jeg kom over tregrensen. Disse sprang midt oppå Stormyrsheia, hvor jeg hadde tenkt å jakte. Derfor tok jeg først turen oppover til toppen av Storrapa. Her satt jeg og nøt utsikten (og det nydelige været), da det plutselig kom 12 kritthvite ryper opp fra bratteste fjellet 30 meter nedenfor meg. De fortsatte over fjellkammen like nedenfor meg og rett ned fjellsiden mot Bleksvannet. Mer rype så jeg ikke den dagen. Den lille nedturen ble fort glemt allerede neste dag.

11. oktober bar det over tregrensen på Lovikfjellet (465 m.o.h). Denne dagen var det også flott vær med snø på bakken (litt skare) fra ca. 400 meter og oppover. De 3 første rypene støkket jeg på tur nordover, ganske høyt i fjellsiden. 2 av de fløy i masjretningen min. Da jeg så smått begynte å nærme meg den bratte fjellkanten fløy det opp 2 ryper ca. 40 meter bortenfor meg. Det var de samme rypene som jeg så tidligere, tenkte jeg. I neste sekund letter hele bakken framfor meg... ca 40 ryper flyr over en liten kam og blir borte. Jeg setter fart (selvfølgelig) og mer ryper skyter fart fra skaren. Helt fantastisk! Det må ha vært tilsammen ca 60 fugler (mest lirype) og bare et skudd ble løsnet fra min side, med bom som resultat. Jeg fortsetter vest oppover langs den bratte fjellkanten og rypene spretter opp lenger framme. Oppe på toppen (ved steinurda som er bygd) reiser ca 20 rein seg opp og løper nordover. Der tar jeg en matpause og skriver meg inn i turboka som er lagt ut i en postkasse. Like nedenfor toppen letter en rype som i neste sekund blir skadeskutt av min Nitedal Rype. Jeg leter lenge og vel, men finner den ikke. Da fortsetter jeg nordover fjellsiden igjen og den store flokken flyr opp enda en gang. Nå har de delt seg i 3 kull pluss en masse enklinger her og der (mye stegg!). Så det store kullet har altså bare fløyet nesten en hel runde rundt fjelltoppen. Jeg støkker dem også på nytt på den samme plassen jeg opprinnelig så dem. Helt sinnsykt, de vil bare ikke ned av fjelltoppen (Som tatt ut av regelboka)!

Og som om det ikke var nok, kommer jeg tilbake til den plassen hvor jeg skadeskjøt den ene rypa. Her ser jeg plutselig at den prøver å flyge opp sammen med et kull på 5 fugler. Et liten springmasj nedover fjellsiden etter rypa, ender med et velplassert skudd og rype i sekken. Rett etterpå strekker en rypestegg halsen i horisonten av fjelltoppen. Et raskt skudd på lengre hold treffer rypa på bakken. Et nytt må til for å avlive den. Rypene fortsetter å sprette opp overalt.

Det hele ender med at jeg må trekke ned av fjellet. Tåkeskyer samlet seg nemlig etterhvert, på toppen av fjellet. En stund så jeg nesten ikke hvor jeg var. Mens jeg går nedover steinurene, flyr det en og annen rype opp og inn i tåken, med kjent kakling. En flott avslutning på en fantastisk jaktdag. Vel nede ved bilen, er tåken forsvunnet fra fjelltoppen...

11.10.2002